AEK - PAOK

Vi reiste hjemmefra midt på natten og forlot et Oslo med et vanvittig snøvær og ti minusgrader og etter en rask mellomlanding i København kom vi frem til Athen som badet i sol og vår-temperaturer. På flyplassen fikk vi med en gang øye på aviser med bilder fra derbyet vårt og det er alltid en deilig følelse. Etter en litt treg t-banetur, der banen blant annet stoppet flere ganger og en av gangene ble helt mørk, kom vi oss omsider inn til sentrum, der vi hadde leilighet i et livlig område med flere restauranter, kaféer og kort vei til det meste. Det var en fin leilighet, over tre små etasjer, der det lå et lite kjøkken nede i første etasje og et soverom i hver av etasjene over, med hvert sitt bad. Vi hadde sett bilder av leiligheten på forhånd og fått med oss at det visstnok skulle være utsikt rett til Akropolis-høyden, men at vi skulle ha en balkong i hver etasje, som alle vendte riktig vei, var langt over vår forventning. Dette, sammenlignet med den perfekte plasseringen gjorde at dette er den beste leiligheten vi har hatt på våre turer så langt. 

De ble sen lunsj og mat vi begge kjente fra de greske øyene. En deilig moussaka og en grillrett. Min bror, som tidligere hadde vært i Athen midt på sommeren var tydelig på at våren var en mye bedre tid å dra dit på. Vi gikk nærmest alene i områder som krydde av folk om sommeren og temperaturen var helt perfekt å gå rundt i uten å drukne i svette. 

På dag to var det klart for å være turister og vi begynte med å sjekke ut Akropolis nærmere, med det flotte friluftsteateret og ærverdige Parthenon, som ruver over den enorme byen. Herfra kan man virkelig se hvor store mengder mennesker som lever der og hvor langt det strekker seg. Vi tok også en titt på Kallimarmaro. Den olympiske arenaen som ble bygget til 50 000 tilskuere allerede i år 144, er et av de viktigste stedene i OL-historien og det siste stedet den olympiske ilden befinner seg, før den føres videre til vertsbyen. Tilskuerrekorden på 80 000 ble satt da AEK møtte Slavia Praha i en Europacup-kamp i basket i 1968.

På kvelden var det endelig tid for fotball. Vi tok t-banen ut til Pireus der Olympiacos skulle ta imot middelhavsfarer Panionios fra Athen. På grunn av strenge restriksjoner fra det greske fotballforbundet måtte vi kjøpe et fan-kort og meldes inn med personalia for å få lov til å kjøpe billetter. Det gikk relativt smertefritt og kostet ikke all verden. Selve fan-kortet kostet bare ti euro. 

Vi fant oss en Olympiacos-pub på andre siden av stadion, der det var god stemning og stor tro på seier. Vi snakket litt med mannen i Olympiacos-genser som kjente alle på puben og som kjente godt til både Rosenborg og Vålerenga. Han hadde mente at kampen deres mot Panionios kom til å bli enkel, men at gullkampen deres mot PAOK ble for tøff og fortalte hvor mye han og alle supportere i Hellas hatet PAOK. Han fortalte også at Olympiacos hadde de værste casuals´ene og at Panionios hadde sagt at de kanskje skulle komme til stadion for å lage bråk. Han var helt ærlig på at myndighetene sto på deres side og at politiet nærmest lot dem holde på som dem ville.

Det tok ikke lang tid før det begynte å bli litt aktivitet rundt puben. Et par unge gutter som var halvveis tildekket speidet området og han ene hadde et slags treskaft i hånden. Det utviklet seg mer og mer og til slutt var det flere av de yngre som satte fra seg ølen og begynte å løpe mot stadionområdet. En kom løpende tilbake for å hente et par jernrør som tydeligvis sto oppbevart inne på puben, før han løp tilbake mot stadion. Den dag i dag vet vi ikke hva som skjedde, men det var tydelig at alt ikke gikk udramatisk for seg. 

Inne på flotte Giorgios Karaiskakis stadion var det litt mer fredelig. Med rundt tjue minutter til kampstart var stadion halvfull, men "Gate 7" kom godt igang før kampstart, selv om man merket at dette ikke var den kampen som fikk i gang flest og det var stort sett en hard kjerne på noen hundre personer som sto for flagging om mesteparten av volumet. 
I første omgang så det ikke ut til å bli så lett for Olympiacos som det ble påstått på puben. Sjansene de skapte var ikke alt for store og de virket utrolig sårbare bakover. De gangene Panionios kom fremover ble det farlig nesten hver eneste gang, men Olympiacos ble reddet av en god José Sá ved et par anledninger. Andre omgang ble en helt annen historie, men lenge virket det som Olympiacos ikke skulle klare å få ballen i mål. Etter 68. minutter løsnet det endelig da egypteren Ahmed Mahgoub endelig fikk hull på byllen. Etter dette var det virkelig enveiskjøring og vi fikk alt fra spanske stupheadinger til dribleraid som førte til straffespark. Hjemmelaget stoppet ikke før det sto 4-0 og scoret dermed alle fire målene innenfor en tidsperiode på under tjue minutter. 

Det ble en oppskriftsmessig seier og Olympiacos tok litt innpå PAOK, som skulle møte AEK neste dag og nettopp Olympiacos til toppoppgjør i runden etterpå. 

Så var det endelig klart for den store derby-dagen. Vi begynte dagen med å gå opp Lycabettus-høyden som ligger 300 meter over havet og har 360 graders utsikt over enorme Athen og ned på Akropolis, som ligger 150 meter lavere. På toppen var det en liten kirke og en restaurant. Det var også en haug med stickers fra fotballklubber over hele verden. 

Etter en liten lunsj ble vi hentet av vår nye venn Petros, som er AEK-supporter og som bor i området rundt Nea Filadelfeia, nord i Athen, der AEK har sitt opphav og der de startet byggingen av ny stadion i 2017 etter årevis med avslåtte søknader og planlegging.  

Etter en hyggelig kjøretur fra sentrum og ut til Nea Filadelfeia, der vi svingte innom og fikk se på skjelettet av den nye stadion, dro vi mot Olympiastadion. Da vi kom dit fikk vi se et enormt åpent område, med velodromhall, svømmearena, en baskeball-arena med plass til 20 000 og enorme Olympiastadion, "Spyros Louis", med plass til 75 000. Området sto nærmest som en spøkelsesby og har siden OL i 2004 blitt et symbol på pengesløseri i et land som sitter med gjeld opp til ørene.

På vei til stadion kjørte vi forbi en åpen plass med flere hundre folk i sorte klær som drakk og koste seg og Petros kunne fortelle oss at det var AEKs ultras som drakk seg opp før de dro til stadion, og mens vi var på vei rundt til vår inngang kom hele gjengen kjørende, minst to mann på hver motorsykkel. Vi kom inn på stadion idet portene åpnet og ultras-svingen var allerede over halvfull. Gresk fotball har hatt store problemer med vold de siste årene og dermed er det ikke tillatt for bortesupportere og komme på stadion.