TOPPOPPGJØRET I GØTEBORG
Det var to år siden IFK slo Häcken sist, men denne gangen
ble Blåvitt for sterke for de gule og svarte fra Hisingen. Kampen om tribunen
ble heller aldri noen kamp.
IFK er storebror i Gøteborg. Det er det liten
tvil om. Det skal mye til å ikke passere blå og hvite drakter i sentrum på
kampdag. Selv på toget fra Oslo var det IFK-supportere.
Lørdag, 28. april 2018
Etter å ha ankommet byen ramlet vi raskt inn på en pub i Kungsportsavenyen. Der tok det ikke lang tid før skjerfene og draktene ble flere og flere. Halvliterne rant på, kampen nærmet seg og etter å ha ladet opp med en trøtt kamp mellom Liverpool og Stoke, ble vi mer og mer klare for å se litt ordentlig ball. Turen gikk dermed den korte veien til Gamla Ullevi, som var pyntet til fest. Dette var en arena det var godt å komme inn på.
Vi sto på ståtribunen bak mål, rett foran ultras-grupperingene til IFK. Supporterne vi snakket med bekreftet at dette på ingen måte er sesongens største kamp for dem. De anser oppgjørene mot AIK og Hammarby som større, fordi deres supportere bidrar til å lage mer trykk på tribunen. Likevel anerkjenner de at dette er et derby og at de gjerne vil slå rivalene.
Etter at vi hadde kjøpt en pils i kiosken og funnet plassene våre begynte tonene fra «snart skiner Poseidon» å runge over stadion. Låta er akkurat passe patriotisk og vakker, og når supporterne drar til på slutten av hver strofe kommer gåsehuden. Da sangen og innmarsjen var over gikk det rett over i «Åh, änglarna! Sha la la» og standaren var satt!
Kampen var intens i starten og begge lagene kunne egentlig tatt ledelsen, men det føltes som om IFK-supporterne løftet hjemmelaget akkurat nok til at Elías Ómarsson klarte å sette ballen i mål etter en dødball. Det tok bare et kvarter før 1-0 kom og ikke så lenge etterpå headet Häckens marokkanske kraftspiss, Moestafa El Kabir, ballen i tverrliggeren fra 12 meter. Häcken var med i kampen, men maktet ikke å score før pause.
Ultras-grupperingen «Sektion Oslo» må selvsagt nevnes og var en av grupperingene som var med å bidra til bra trøkk bak målet der vi sto. Sektion Oslo er en gruppering som er opprettet av gutter fra Gøteborg, men som bor eller har bodd i Oslo. Guttene pleier også å møtes på pub i Oslo for å se sitt IFK spille når de ikke er på tribunen.
Den andre omgangen var ikke veldig ulik den første. Blåvitt-ultras´ene var rett tilbake på jobb da spillerne kom ut på gresset igjen og kampen fortsatte å være tett og jevn. Også i andre omgang skulle det ta et kvarter før IFK scoret. De økte til 2-0, nok en gang ved Elías Ómarsson som trikset ballen opp med låret, vendte opp og banket ballen i det lengste hjørnet, med en pen volley.
"Oh, Oh, Omarsson!!"
Etter hvert som kampen gikk mot slutten var det lett å merke at de blå begynte å føle seg komfortable. De ivrigste forsøkte å holde trykket oppe på tribunen oppe, men det var ikke lett å få med seg like mange som tidligere i kampen. Men akkurat idet mange hadde krysset av for tre poeng, begynte Häcken å legge press på IFK og etter å ha brent noen store sjanser fikk de til slutt reduseringen sekunder før tilleggstid. Mannen med det forpliktende navnet, Paulinho, sendte ballen ned i keeper-hjørnet på et frispark fra 18 meter. Det målet lagde litt fyr på tribunen igjen. Nå var trykket fra starten av kampen tilbake. De fleste på stadion ble nå med å løfte laget inn til seier, men de var nære ved å rive av seg håret da Häckens Gøteborg-gutt, Alexander Faltsetas tok sats fra straffemerket og brassesparket ballen rett over mål. Det ble den største sjansen i overtiden og IFK klarte å ta sin første seier over Häcken siden 2016. Det utløste jubelbrus.
Etter en slik seier må man ta en tur på puben og vi var ikke noe unntak. Der var stemningen god som vanlig på en lørdag og det var flere som la merke til nordmennene med IFK-skjerf på bordet. Det er ikke hver dag man blir påspandert øl av en svenske, men fotballsupportere er bra folk. De ble veldig nysgjerrige på prosjektet vårt og kom med mange gode forslag til steder vi måtte dra.
Det kan anbefales å se fotball i Sverige. De er stolte av sine fotball-tradisjoner og er lidenskapelig opptatt av fotball og supporterkultur.
Nordmennene er mange i Gøteborg i helgene, men de er dessverre på Liseberg og ikke på Gamla Ullevi. Vi oppfordrer alle til å få med barna på begge deler!