FK ŽELJEZNIČAR - FK SARAJEVO

Da Instagram-følgerne våre, nærmest enstemmig, mente at vi måtte dra til Sarajevo turte vi ikke å drømme om de scenene vi fikk. Til tross for rekord i antall offside-avblåsninger på samme spiller, var underholdningsverdien i kampen meget høy, med to forsvarslinjer som sto høyt og var meget sårbare for bakromsløp. 
Selv om også kampen i seg selv var underholdende er det ingen tvil om at hovedattraksjonen var det som skjedde på tribunene.

Onsdag, 15. august 2018

Tidlig en tirsdags morgen satte vi kursen mot Bosnia. Hvor mange turister drar til Sarajevo for å overvære midtuke-kamp på Stadion Grbavica? Hvertfall to. Etter en kort mellomlanding i München befant vi oss til slutt i Bosnia og Hercegovinas hovedstad. Det var 30 grader, sol og Sarajevo viste seg fra sin beste side, med sin blanding av grå balkan-høyblokker og noe moderne arkitektur.

Etter å ha sjekket inn i leiligheten, et par Cevapier og litt å drikke ble vi enige om å traske til stadion for å skaffe billetter til morgendagens kamp. Det var en fin gåtur langs elva som renner fra øst mot vest i byen, men et vanvittig regn- og tordenvær gjorde at vi måtte ta en liten pause under tak. Da vi til slutt kom frem til fan-shopen på ca. 15 kvadratmeter, ble vi møtt av fire spørrende blikk, som lurte på hva to lyshårede, unge gutter gjorde der. Vi gikk bort og ba om to billetter i sør-svingen, hvorpå damen bak disken etter litt tenketid svarte på svært dårlig engelsk, «nei... vi er utsolgt. Dere kan få kjøpe på nord, eller vesttribunen». Vi skjønte begge to at det ikke var sant, men vi måtte til slutt godta det og tenkte kanskje at hun bare ville oss vel.

Da kvelden kom var det på tide å sjekke ut nattelivet i Sarajevo, hvor vi raskt fikk vite at det var film-festival i byen og endte opp på klubben som arrangerte afterparty. Det var rockekonsert med det serbiske bandet "Van Gogh", som fikk alle som var der til å hoppe og synge i kor. Det kokte på "Cinemas Sloga" denne kvelden! 

Vi kom etterhvert i prat med noen som bare antok at vi var der for film-festivalen, men da vi fortalte at det var kampen som var målet, hevet de øyenbrynene. «Dere kommer til Bosnia for å se på fotball?? Det er den verste grunnen til å dra til Bosnia!» Det kom senere frem at han selv spilte basketball og ikke kunne fordra fotball. Han likte oss likevel godt nok til å ta oss med et annet sted for å møte noen venner. Da havnet vi på "Sensation Bridge", en av broene som gikk over elva, som var kledd inn og gjort om til et konsertsted i forbindelse med filmfestivalen. Den ene kompisen til vår nye venn virket litt mer interessert i fotball og spurte oss med et håpefullt blikk; "er bosnisk fotball stort i Norge?", før jeg måtte knuse hjertet hans og fortelle sannheten. 

Hva gjelder dagen derpå, så er det ingen grunn til å lyve. Vi var ikke spesielt tidlig oppe og var noe redusert, men det skulle ikke mer til enn en saftig burger og et par "Sarajevsko" på gastro-puben "Blind Tiger" før vi var klare for derby-day.

Dette var dagen vi skulle få svar på om Sarajevo-derbyet kunne leve opp til det vi hadde sett på internett. Etter en av flere billige taxiturer, var vi ved stadion, hvor det ikke var vanskelig å se at det skulle være derby. Veien foran stadion og området rundt var sperret av og bevoktet av væpnet politi og hunder med munnkurv. Vi fant oss en pub i området som var full med folk i blått og Željo-låter på full guffe. Etter hvert som puben fylte seg opp ble forventningene høyere og høyere, og de ble ikke noe mindre da vi gikk mot stadion og hørte kontinuerlige smell fra borte-tribunen som vi måtte runde på vei inn på vår tribune. Borte-supporterne var rundt 2000 stykker, men lagde bra trøkk i minuttene før kampstart, før sør-svingen på Stadion Grbavica fikk fylt seg ordentlig opp.

Rett før spillerne kom inn på banen runget Željos vakre klubb-låt "Hej Grbavice" på stadion, sammen med bangers og flagg. Kampen startet bra, med to lag som ville angripe og som sto såpass høyt at motstanderen kom mye gjennom på kantene og til innlegg. Etter flere store muligheter begge veier i åpningen var det til slutt FK Sarajevo som tok ledelsen etter et kvarter, ved kroaten Benjamin Tatar. Da eksploderte det i svingen til de røde. 

Det tok ikke mer enn seks minutter før Dzenan Zajmovic utlignet for Željo og det var de blå sin tur til å juble, noe som utløste et vanvittig trøkk på stadion og noen spredte bluss på sør-tribunen. Kampen fortsatte egentlig i samme spor og det var veldig gøy å observere engasjementet og trøkket som varte stort sett gjennom hele kampen og selv om det var hos sør-svingen det var mest trøkk, var de som satt rundt oss på langsiden også flinke til å hjelpe til med å skape den flotte rammen som det ble. 

Bare noen minutter før pause tok FK Sarajevo ledelsen igjen, selv om Željo hadde hatt ballen i mål ved to anledninger, men blitt avblåst for offside. Skuffelsen rundt oss var selvsagt enorm, men de blå var flinke til å holde sangen og stemningen gående. 

I løpet av første omgang hadde vi sittet og lurt litt på om det var mulig å få kjøpt noe å drikke på stadion og om det var alkoholservering der, og i pausen fikk vi se en som kom gående med en øl i hver hånd. Det viste seg da vi kom frem til kiosken at utvalget av brus var meget begrenset, i tillegg til at ølet var alkoholfritt. Det ble vår første skuffelse etter en underholdende første omgang. 

Selv om første omgang innfridde og begge lags supportere hadde imponert, følte vi at det fortsatt manglet noe for å leve helt opp til det vi hadde sett på internett. Vi hadde fått pyro, men ikke i noe større grad en vi kan få med ujevne mellomrom, hjemme i Norge. 

Bønnene våre i pausen ble hørt og etter en time spilt fikk vi det vi ønsket oss. Vi fikk øye på noen glødende prikker i svingen ved siden av oss og bare noen sekunder senere var det et vanvittig flammehav. Det stoppet ikke der. Like etterpå smalt det bak tribunen fra batteri på batteri, som var stilt opp ute i gata bak svingen. Dette gjorde selvfølgelig at stadion var helt røyklagt og vi hadde ikke en gang fått med oss at dommeren hadde stoppet kampen og spillerene gått inn i tunnelen. Det var tydelig at politiet på vår tribune hadde sett dette før, da flere av dem sto og tittet en annen vei og fortsatte med å knaske solsikkefrø.

Kampen kom til slutt i gang igjen og Željo utlignet like etterpå til 2-2, etter en heading fra Zajmovic som også scoret det første. Etter dette var hjemmelaget best, men maktet ikke å score og var nok til slutt greit fornøyd med uavgjort etter å ha ligget under to ganger. Etter kampen måtte vi stå igjen inne på stadion i cirka et kvarter, til borte-supporterne hadde blitt geleidet vekk. Der oppdaget vi faktisk tre engelskmenn som hadde tatt turen til Sarajevo denne kvelden, og som hadde kledd seg opp i Željo-effekter fra topp til tå. 

Da vi kom ut tok det ikke lang tid før regnet kom, så vi gikk inn i fan-shopen, kjøpte en drakt og kom oss tilbake til leiligheten. 

Dagen etterpå var vi innom "Museum of Crimes Against Humanity and Genocide". Et museum fullt av personlige eiendeler og unike historier fra dem som opplevde krigen og beleiringen av byen på nært hold. Etterpå skulle vi spise litt før vi skulle dra til flyplassen, og undertegnede endte opp med å bestille noe som het "Pura", en slags maismel-grøt, som visstnok skulle være en vanlig frokost i Bosnia. Det var en ganske bitter, gulaktig grøt, med en spiseskje creme fraiche på toppen. Litt merkelig. 

Så gikk turen hjem og etter en fuktig mellomlanding i Wien var vi til slutt på Gardermoen, glade og fornøyde med turen. 

Vil du høre om turen vår og lære litt om fotballen i Bosnia og på Balkan, kan du høre episode 76 av fotballpodkasten "Pyro & Pivo" fra september 2018, bare en måned etter turen vår.
Vår egen Jørgen Søgård og Sarpsborg 08s balkan-speider, Fredrik Wisur Hansen er gjester. Hør den her!