SARAJEVO-DERBYET
Hvorfor betyr fotball så mye for folk på Balkan?
Er det egentlig fotballen som er viktig eller er det bare et sted å få utløp for pøbelstrekene sine?
Er det destruktive supportere som har noe av skylden for at området har slitt i internasjonal fotball?
Fordommene er mange, men for å forstå hva fotballen betyr for dem må vi forstå hva de har gått gjennom i nyere tid.
Mørke tider
De fleste har fått med seg at Balkan har vært et konfliktområde i årevis og at krigene i Jugoslavia kostet mange liv, men ingen områder måtte betale en dyrere pris enn Bosnia-Hercegovina og Sarajevo. På starten av 90-tallet begynte Jugoslavia å gå i oppløsning. Det hadde siden før Titos død i 1980 vært konflikter mellom Serbia, som ønsket å beholde sin suverenitet i føderasjonen, og spesielt Kroatia og Slovenia som ønsket mer selvstyre. Da de sistnevnte erklærte seg selvstendig i 1991 utløste det væpnede konflikter og den Jugoslaviske hæren bombet flere byer i Kroatia på høsten i 91.
«I Sarajevo samles man på fotballkamp for å synge, brøle, hoppe og lage fest, men man samles også for å få en pause fra dårlige minner, økonomi og krangel om etnisitet og religion.»
På våren i 1992 var oppslutningen stor da Bosnia arrangerte folkeavstemninger om også å trekke seg ut av Jugoslavia og der man trodde at konfliktene innad i Kroatia var store mellom kroater med serbisk opphav og nasjonalistiske kroater, viste det seg å være ukomplisert i forhold til i Bosnia.
I 1984 var Sarajevo stolt arrangørby for vinter-OL og byen fikk et veldig oppsving i turisme og oppmerksomhet. Sarajevo og Mostar var av Jugoslavias mest multikulturelle byer og serbere, kroater og bosnjaker levde side om side, riktignok med noe geografisk inndeling.
Nettopp det var grunnen til at avgjørelsen om å trekke seg ut av Jugoslavia skulle være mer komplisert enn i de andre landene. Serberne som bodde her hadde ikke noe ønske om å trekke seg ut av Serbia-orienterte Jugoslavia og anerkjente ikke Bosnia som selvstendig stat. Dette var starten på en konflikt som skulle koste mange liv og bryte ned Bosnia-Hercegovinas hovedstad fullstendig.
I starten av 1992, rett før krigen var ordentlig igang tok den Jugoslaviske hæren og serbiske bosniere kontroll over taktiske fjell-områder rundt byen og plasserte ut artilleri. I mai, da krigen og beleiringen av Sarajevo hadde startet, stoppet serberne all matforsyning og kuttet strøm og vannforsyning til byen. Samtidig bombet de byen fra fjellene rundt, tok over våpenlagre og var totalt overlegne bosnierne utstyrsmessig. Områder som var bosatt av bosniske muslimer var hovedmål for bombingen og det var en intens jakt på muslimer i hele Bosnia.
Byen ble på kort tid endret til en krigssone, den var livsfarlig å leve i og innbyggerne her var helt avhengige av nødrasjoner fra FN for å overleve. I tillegg plasserte serberne ut snikskyttere for å sikre enda større kontroll over byen. Disse skjøt etter det meste som rørte seg og det anslås at de drepte over 200 personer, 60 av dem barn. I tillegg skadet de mer enn tusen mennesker.
Beleiringen av Sarajevo varte i fire år og er den lengste siden Stalingrad under andre verdenskrig. I løpet av perioden døde rundt 10 000 mennesker i Sarajevo, enormt mange ble skadd for livet og det ble rapportert om utallige voldtekter. Det er bare 22 år siden beleiringen var over og det sier seg selv at sårene ikke har grodd. Selv om mye av byen er bygget opp igjen er den fortsatt merket etter grusomhetene og innbyggerne sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger. I skyggen av dette forteller Bosniere hvor viktig fotball var og er for å døyve disse smertene. Idrett har en unik evne til å bringe folk sammen og tenke positive tanker.
Klubbene
FK Željezničar er Sarajevos lengstlevende klubb og ble stiftet i 1921 av en gruppe av byens jernbane-arbeidere og navnet betyr nettopp, jernbane-arbeider. "Željo" vant både den Jugoslaviske ligaen og cupen ved en anledning, men det var etter krigen og at Bosnia-Hercegovina dannet sin egen liga at Željezničar ble landets mestvinnende lag. Den har de vunnet seks ganger, dobbelt så mange som byrival FK Sarajevo. I internasjonal fotball vakte de oppsikt ved å ta seg helt til semifinale i UEFA-cupen i 1984-85 sesongen. Der røk de ut mot ungarske Videoton som tapte i finalen for Real Madrid.
"Željo" er i dag det laget i Bosnia-Hercegovina med flest kamper i europeiske turneringer, men har ikke lyktes i å kvalifisere seg til gruppespill i noen av europa-cupene etter innføringen av dette. Klubben er kjent for å være gode på talentutvikling og den bosniske giganten og Roma-spilleren Edin Džeko er nå det mest berømte produktet fra ungdomsavdelingen.
Hjemmebanen til Željezničar heter Stadion Grbavica og ligger i et område av Sarajevo som var kontrollert av de bosniske serberne under krigen. Stadion ble offer for store ødeleggelser, men ble åpnet igjen i 1996 og den første kampen som ble spilt her etter krigen var mellom nettopp Željezničar og FK Sarajevo.
Det er her derbyet skal spilles 15. august.
FK Sarajevo ble stiftet et år etter andre verdenskrig da de to Sarajevo-klubbene Udarnik og Sloboda slo seg sammen. Etter at de på 50-tallet etablerte seg i Jugoslavias øverste divisjon ble de etterhvert en klubb å regne med og sammen med Željeznčiar og Velež Mostar var de Bosnias største representater i Jugoslavia. De vant ligaen ved to anledninger. Første gang var i 1966-67, foran stor-klubbene Dinamo Zagreb og Partizan. Nesten 20 år senere vant de igjen og gikk forbi Željezničar som Bosnias mestvinnende lag i Jugoslavias øverste divisjon.
FK Sarajevo har også mange kamper i europeiske turneringer, men har i likhet med "Željo" bare spilt kvalifiseringskamper etter at det ble innført gruppespill i Europa-cupene, men i 2014 slo de ut FK Haugesund i andre runde, før de tapte for Borussia Mönchengladbach og Håvard Nordtveit i play-off.
Trykket på tribunen
Željezničars fans kalles "Manijaci" (Maniacs), mens FK Sarajevos kalles "Horde Zla" (Hordes of Evil) og ingenting mobiliserer mer enn dette derbyet. Det er ikke uvanlig i byen at familier er delt mellom klubbene og mange snakker ikke sammen på derby-dag. Dette er den dagen hvor et ellers broderlig Sarajevo er delt i to og hater hverandre.
Det er som regel spektakulære scener med to mektige tog som marsjerer mot stadion med sang, flammer og røyk om hverandre.
Det er høy standard på det som leveres på tribunen og det blir spennende å se hva som skjer 15. august. Det har gått to sesonger uten Sarajevo-seier, så de begynner å bli sultne på å slå tilbake.
I Sarajevo samles man på fotballkamp for å synge, brøle, hoppe og lage fest. Men man samles også for å få en pause fra dårlige minner, dårlig økonomi og krangel om etnisitet og religion. Fotball er enormt viktig og harmløst på samme tid og det er derfor de elsker det og trenger det i livene sine.
Vi skal være med når Sarajevo mobiliserer og skaper elleville scener. Dette er mer enn fotball!